Tør du ta første skritt ut i det ukjente og starte prosessen mot en endring?

Sist snakket vi om at svarene dine finner du hos deg selv, og at dine reaksjoner gjenspeiler noe i deg selv.

Mange kommer til meg og tror at jeg kan gi dem svar på sine spørsmål. Men en Coachingprosess fungerer ikke på den måten. Svarene er det bare du selv som har. Utfordringen er å komme fram til de riktige svarene som fører deg videre. Og med refleksjon, utfordring og en trygg ramme, vil svarene komme etter hvert. Det er hva vi kaller en prosess.

Tør du, og ønsker du å gjøre noe med din situasjon og starte reisen innover i deg selv? Eller har du det helt fint der du er? Er du klar for å ta det hele og fulle ansvaret for dine tanker, følelser, ord og handlinger? Eller er det greit at du styres av hva andre sier og gjør mot deg?

Min tror på, og egenfaring, er at når jeg tør å stole på meg selv og vise hvem jeg er og hva jeg ønsker, skjer det noe magisk med menneskene rundt deg. Har du følt at andre har behandlet deg dårlig, kan svaret være at du ikke har vært bevisst, eller hatt mot nok til å vise hvem du er og hva du vil. Tenk etter hvordan du reagerer på noen du opplever sier en ting, samtidig som du skjønner at de mener noe annet.

Kanskje det er på tide å ta første skritt ut i det usikre og se hva som skjer? En endring kan være smertefullt, både for deg selv og de rundt deg. Og her kan det være smart å ha en nøytral 3-person med deg som heier på deg, utfordrer deg og gir deg et lite dytt videre på en trygg og profesjonell måte, når du selv har lyst til å gi opp. Det kan være godt å ha en du kan dele frustrasjon, sinne, lykke og framgang med. For i en Coachingprosess er alle følelser lov å vise. Venner og familie er gode å ha som en heiagjeng, men de skal aldri være din Coach eller terapeut. Overlat den rollen til en som kan faget og som du ikke har noen nære relasjoner til.

Så lykke til!